doctor

'doktə 1. noun

(often abbreviated to Dr when written in titles)

1) (a person who is trained to treat ill people: Doctor Davidson; You should call the doctor if you are ill; I'll have to go to the doctor.) lege, doktor

2) (a person who has gained the highest university degree in any subject.) doktor (universitetsgrad)

2. verb

1) (to interfere with; to add something to (usually alcohol or drugs): Someone had doctored her drink.) sette til, pynte på, forfalske

2) (to treat with medicine etc: I'm doctoring my cold with aspirin.) behandle, doktorere

•

- doctorate

doktor

--------

lege

I

subst. \/ˈdɒktə\/

1) lege, doktor

2) (på universitet) doktor

3) (hverdagslig) skipskokk

4) (fiske) kunstig flue

5) tilsetningsstoff

be the doctor være den som bestemmer

be under doctor's orders not to ha legeforbud mot å

• Eddie is under doctor's orders not to smoke

legen har forbudt Eddie å røyke

call a doctor tilkalle lege

doctors disagree de lærde strides

just what the doctor ordered (hverdagslig) perfekt! det var akkurat det jeg trengte!

on doctor's orders etter legens ordre

II

verb \/ˈdɒktə\/

1) (hverdagslig) pleie, passe, stelle

• doctor a child

2) praktisere som lege

• he is doctoring at Ullevål

han praktiserer som lege ved Ullevål

3) lege, kurere

• doctor a cold

4) (veterinærfag) kastrere, sterilisere

• doctor a cat

5) lappe sammen

6) blande ut, blande gift i, blande narkotika i

7) fikse på, forbedre, pynte på, forfalske, manipulere med

doctor up lappe sammen manipulere med, fikse på, pynte på